Gode råd

Det er mange grunner til at en oversettelse kan gå den veien høna sparker.

Bruk av maskinoversettelse, useriøse oversettere som selv bruker maskinoversettelse, ingen redigering av ekspert som har det oversatte språket som morsmål, dårlige og billige frilansere, dårlige og dyre frilansere, dårlige og billige oversettelsesbyråer, dårlige og dyre oversettelsesbyråer, umulige tidsfrister, dårlig koordinasjon av store prosjekter, dårlig eller ingen dialog mellom partene, oversettere som ber om forskuddsbetaling.

Å finne frem til den rette oversetter i det store utvalget kan være frustrerende.

Her finner du noen gode råd som kan redusere stressnivået ditt:

Priser: Høye priser betyr nødvendigvis ikke høy kvalitet, men vær på vakt når det dukker opp vanvittige lave priser. Et lavt prisnivå resulterer ganske sikkert i en oversettelse som vil sette ditt firma i vanry. Hvis en oversetter tjener like mye som barnevakten er det sannsynlig at de ikke opererer på markedet med den oppmerksomhet de fortjener.  

Et byrå kan tilby en lang rekke tjenester, seleksjon av oversettere, kvalitetskontroll, dokumentoppsett og filkonverteringer osv. Det koster, men det kan spare deg for mye ekstra arbeid.

Morsmål: Hovedregelen er at oversettelser bør foretas, eller kontrollers av en som har språket som morsmål. Kinesere og russere oversetter til mandarin og russisk.  Engelskmenn oversetter fremmede språk til engelsk! En oversetter som unngår denne viktige regelen er sannsynligvis også uvitende om andre kvalitetsforhold.   

Stor risiko er forbudet med å engasjere språkstudenter. Spørsmål: Ville du kunne godta at en medisinerstudent ”tok” blindtarmen din? Eller ville du synes det var OK at en BI-student utarbeidet ditt firmas årsregnskap?

Oversettere må kunne bygge bro mellom språklige og kulturelle konsepter, oversette konsepter i stedet for å levere ord for ord oversettelser.  De må også holde seg à jour med språkutvikling på alle områder. Spesielt alle de ordene som har fått en ny mening innen datateknologi. Det var en gang at ”hard drive” ble oversatt fra engelsk til norsk som ”en slitsom kjøretur” - og ”cookie” ble til ”kakebit”. Bruker du dagens maskinoversettelse får du et slikt resultat.

Noen eksempler:
”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” – “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk?

•         Drawers kan bety både skuffer og underbukser.

•         Washers er enten vaskemaskiner eller stoppskiver.

•         Blue som i tillegg til blå også kan bety ensom, trist eller pornografisk.

•         Break betyr å brekke eller ødelegge, men setningen ”Give me a break” vil bety det motsatte; gi meg en sjanse eller mulighet.

•         Chicken kan være både kylling og feiging.

•         Ordet turkey (kalkun) brukes om å snakke åpent og ærlig (talk turkey), avruse seg (cold turkey) eller det kan bety en dårlig film eller teaterforestilling (it was a turkey).

Det er også forskjell på britisk-engelsk (UK) eller amerikansk-engelsk (US), forskjellen er større enn mange er klar over. Tilsvarende forskjeller er det på spansk i Spania kontra Sør-Amerika, eller fransk i Frankrike kontra Canada. Skrekkeksempler finner du mange av i bruksanvisninger for japanske produkter, hvor det sitter en japaner i hjemlandet og sliter frem en oversettelse på et språk han bare har overfladisk kjennskap til.

Maskinoversettelse:

Maskiner kan ikke ”lese mellom linjene”. De kan lese ord men ikke fatte mening. For eksempel denne setning ”Hun så ikke ut i det hele tatt” oversatt til: She does not look out in the whole taken”.

Det går fort unna og det kan ikke bli stort billigere enn gratis.  Redigering av maskinoversettelse av menneskelige oversettere kan være en løsning, men det er få oversettersom vil pådra seg slike oppdrag. De fleste er av den mening at maskinoversettelse er så forskrudd at det er lettere å begynne fra begynnelsen.

Noen oversettelser er håpløse fra starten av. Ofte er disse resultatet av rene maskinoversettelser, eller folk som sitter i sitt hjemland og oversetter til et språk som de mer eller mindre har lært på skolen. De strever med grammatikkboka i en hånd og ordboka i den andre. Det blir ofte latterlig og gir alltid et dårlig inntrykk. En ingeniør i en større norsk bedrift skulle ha oversatt en produktpresentasjon til fransk. Kollegaen hans visste om en sekretær i produksjonsavdelingen som visstnok hadde hatt fransk på videregående skole. Det stemte, og hun tok jobben. Resultatet ble naturligvis håpløst amatørmessig, og det ble ingen kontrakt selv om produktpresentasjonen hadde kostet over hundre tusen kroner totalt. De sparte kanskje fem tusen på oversettelsen.

Selv om teknologien hele tiden gjør fremskritt, er det langt frem til den dagen når maskinene kan klare av perfekt tegnsetting og grammatikk.

: Ville du kjøpt aksjefond i et tysk selskap hvis tegningsinnbydelsen brukte et oppstyltet norsk språk, noe som skjer når det sitter en tysker nede i Tyskland og gjør oversettelsen. Du ville miste tilliten til prosjektet, ikke sant? Hvis produktet er profesjonelt og førsteklasses, så forventer du det samme av brosjyrene.

Referanser: 

Proffe nettsider og brosjyrer sier ikke alt. Du må danne deg et bilde av hva slags arbeide oversetteren presterer. Om nettsiden ikke inneholder referanser, be om å få oversendt noen, og enda bedre; be om få kikke på eksempler på oversettelser som de er fornøyd med for så å få dette kontrollert av kyndige. Hvis oversetteren eller byrået har vært i bransjen en tid og ikke kan vise til oppdrag de er fornøyd med, vil du få problemer – de også.  

Vær spesielt oppmerksom på utenlandske byråer med bunnpriser som ikke har adresse eller telefonnummer. De som skal ha depositum eller forskuddsbetaling hopper man selvfølgelig bukk over.  

Dialog med oversetteren:

En oversetter som virker nysgjerrig og interessert, er et godt tegn. Bli involvert med oversetteren. Ta deg tid til å diskutere oppdraget.  Ingen leser tekstene mer nøye enn oversetteren. Med stor sannsynlighet vil de finne uklare partier som trenger litt ”opprydding”.  En dialog med oversetteren på dette området kan i enkelte tilfeller føre til at teksten blir bedre enn originalen.  Dyktige oversetter river setningene helt fra hverandre før de bygger dem opp igjen, og stiller spørsmål hele veien.

Tenk internasjonalt fra starten av – lokalisering.

Lokalisering betyr noe mer enn bare oversetting, det betyr også at innholdet tilpasses det enkelte lands forhold.
Noen eksempler:
”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” – “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk?

Filmteksting.

Dette er et kapitel for seg.